Suksess for smilefjes-tilsynet

Mattilsynet har gjennomført første runde av smilefjes-ordningen. Over 7500 serveringssteder over hele landet er blitt kontrollert. Allerede nå kan Mattilsynet slå fast at ordningen har ført til bedre hygieneforhold, raskere retting av påpekte avvik, og bedre standard på rutiner og ledelse i serveringsbransjen, skriver tilsynet i en pressemelding.

Fra 1. januar i år har Mattilsynet formidlet kontrollresultater fra spisesteder i Norge, gjennom et smilefjes-symbol. Symbolet varierer mellom smilefjes, strekmunn og sur munn, og er et enkelt uttrykk for hvordan mattryggheten er ivaretatt ved serveringsstedet.

Smilefjes-ordningen gir publikum mulighet å foreta valg av spisesteder, ut fra rangeringen symbolene gir. Mer åpenhet om kontrollresultatene har også vist seg som et effektivt tiltak for å sikre at serveringsstedene holder orden i eget hus, og gir bedre etterlevelse av kravene til hygiene og mattrygghet.

De fleste får smilefjes

Etter første runde har Mattilsynet foretatt om lag av 11.300 tilsyn, fordelt på i overkant 7500 serveringssteder. Noen sesongbetonte serveringssteder venter fortsatt på å komme inn i ordningen. At noen har fått mer enn ett besøk, skyldes behov for å følge opp feil og mangler ved flere av serveringsstedene. Mange av dem har også bedt om nytt tilsyn, for å få et bedre symbol enn hva tilfellet var ved første besøk.

Statistikken viser også at majoriteten av serveringsstedene får smilefjes ved første gangs tilsyn. På landsbasis fikk 64 prosent smilefjes (ingen anmerkninger), 33 prosent fikk strekmunn (feil eller mangler er pålagt utbedret), mens bare tre prosent har fått sur munn. En sur munn indikerer alvorlige feil og mangler, med stor fare for mattryggheten, og krever rask oppfølging og nye tilsynsbesøk. En sur munn kan derfor sjelden bli en langvarig situasjon.

Regionale forskjeller

Det ble registrert færrest alvorlige feil og mangler i Midt-Norge (én pst), mens region Stor-Oslo har rapportert flest serveringssteder der det har vært nødvendig å bruke symbolet sur munn (seks pst). En nærliggende årsak til det lave antallet i Midt-Norge, er at regionen har testet smilefjesordningen som pilot siden 2007, og oppnådd gode resultater. At Oslo-regionen ligger over landsgjennomsnittet, er heller ikke overraskende. Lav hygienisk kvalitet på serveringsstedene er ofte et storbyfenomen, hvor blant annet overetablering, hyppige eierskifter og manglende kunnskap om krav spiller inn. Stor-Oslo har derfor også en lavere andel smilefjes etter første tilsynsrunde, rundt 50 prosent, mot altså 64 prosent på landsbasis.

Bra start – god utvikling

– Mattilsynet er så langt godt fornøyd, både med gjennomføringen og med effekten av smilefjes-ordningen. Seks av ti virksomheter har alt på stell ved førstegangs tilsyn. De fleste mangler vi avdekker, er som oftest heller ikke av en slik karakter at det umiddelbart truer mattryggheten. Men når vi må tildele sur munn, viser det at ordningen har sin hensikt i å avdekke dem som ikke driver med trygg mathåndtering, sier direktør Ole Fjetland i Mattilsynet. Han legger til at serveringsstedene gjennomgående er svært raske med å rette opp eventuelle feil og mangler. Ikke sjelden er melding om retting sendt Mattilsynet før inspektøren har nådd tilbake til kontoret.

Mer effektivt tilsyn

Ved lansering av smilefjes-ordningen tok Mattilsynet også i bruk et mobilt dataverktøy under inspeksjonen, og for å skrive selve rapporten. Både smilefjes-rapporten og eventuelle pålegg om retting, overleveres nå serveringsstedet, i forbindelse med tilsynsbesøket. Løsningen er tidseffektiv, sammenlignet med tidligere praksis, der rapportene ble sendt i posten. Dersom det er uklarheter i observasjoner og konklusjoner, eller spørsmål til selve tilsynsrapporten, kan dette nå avklares under selve inspeksjonen, og nødvendig informasjon gis. Rapportering på stedet gir inspektørene også mulighet til å sjekke at rapporten med smilefjes-symbolet straks henges opp i lokalene.

Vanligste avvik

De vanligste avvikene som avdekkes på smilefjes-tilsynet, er innen «Lokaler og utstyr» og «Informasjon om allergener». «Lokaler og utstyr» omfatter blant annet renhold, som ikke overraskende faller uheldig ut ved mange av serveringsstedene som har fått strekmunn. Manglende organisering av interne arbeids- og kontrollrutiner er det tredje kravpunktet som det hyppigst blir rapportert avvik på.

Publikum må benytte sjansen

– Smilefjestilsynet er i en startfase. Først etter to til tre omganger med tilsyn, kan vi konkludere hvilke langtidseffekter ordningen har. En viktig forutsetning for suksess er at publikum kjenner til og benytter seg av informasjonen som tilsynsordningen etterlater seg. Informasjon om serveringsstedenes smilefjesstatus er nå tilgjengelig på www.matportalen.no/smilefjes og gjennom oppslag på serveringsstedene. Publikum kan derfor etterspørre og bruke informasjonen aktivt for å ta egne valg, sier Ole Fjetland.

Foto: Tilsynsrapport med smilefjes på en bardisk. Foto fra Mattilsynet.