Ny, moderne stasjon åpnet

Ambisjonene er store for Lillehammer skysstasjon. Tirsdag åpnet samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa det som skal være Norges mest moderne stasjon, skriver NSB i en pressemelding.

Lillehammer skysstasjon ble pusset opp til Lillehammer-OL i 1994. Da var den flott. Men årene har gått.

– Her var det stort behov for en oppgradering. Stasjonen fungerte ikke for de reisende og utendørsanleggene var umoderne, sier administrerende direktør Pål Ingar Berger i Rom Eiendom.

Rom Eiendom eier de to bygningene som til sammen danner Lillehammer skysstasjon. Det er brukt nærmere 100 millioner kroner på en totalrenovering av stasjonen, uteområdene og kunst.

Prosjektet har fått syv millioner kroner i støtte gjennom Kollektivtrafikk i distriktene.

Visjonært

Visjonen bak arbeidet har ikke vært snau. Skysstasjonen skal bli “Norges mest moderne og tidsriktige informasjons- og reisesenter, med godt omdømme, klar identitet, sterk miljøprofil og god lokal forankring.”

– Bygget har fått en ny og åpen planløsning, med en tydelig hovedinngang i midtbygget, i form av en slags “laftekasse”, som assosieres med den lokale byggeskikken, samtidig som den gir hele området et moderne uttrykk, sier prosjektdirektør Per Atle Tufte i Rom Eiendom.

Han har ledet prosjektet, hvor både NSB, Jernbaneverket, Oppland fylkeskommune, Statens vegvesen, Lillehammer kommune og Lillehammer turistkontor har deltatt.

Fullt hus

Lillehammer skysstasjon har 6500 daglige brukere. Én av tre reiser med tog.

– En av de store utfordringene vi har hatt i det omfattende arbeidet som er gjort, er at det har vært full drift av stasjonen under ombyggingen. Det har vært løst på en god måte for de reisende, sier Tufte.

Skysstasjonen, på 4000 kvadratmeter, er allerede fullt utleid, og skal huse NSB kundesenter, NSB drift, Jernbaneverket, Narvesen, Lillehammer turistkontor, Den Norske Turistforening, Lillehammer vandrehjem og felles publikumsarealer for buss, tog og taxi.

Fullt hus var det også under åpningen av skysstasjonen. Den ble markert med fyrverkeri og forestillingen “Transport – reise – den reisende – mennesker”, med teater, dans, musikk, lys og lyd, der både Dance Project, Lillehammer amatørteater og SISU Percussion Ensemble deltok.

Foto: Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp). Foto: Scanpix/SMK

Lyntog til distriktene?

Det britiske firmaet Atkins har nå regnet seg frem til hvor togene kan stoppe underveis, hvor lang tid togturen vil ta, og hvor ofte togene kan gå. Utregningene viser at høyhastighetstog i Norge også vil kunne bli et tilbud til distriktene. Nå har også de fire konsulentfirmaene som har vurdert hvor linjene kan legges, og hvor det kan bygges stoppesteder, levert sine rapporter, heter det i en pressemelding fra Jernbaneverket.

– Vi vil forsøke å binde regionene sammen med flere stopp underveis enn det som er vanlig de fleste steder i Europa, sier leder for Høyhastighetsutredningen, Tom Stillesby.

– Dette er for å plukke opp markedet under veis. Togenes stoppmønster kan variere på de forskjellige avgangene, for å holde kjøretidene lave, sier han.

I opplegget til Atkins benyttes det for kjøretidene to opplegg, ett basis- og ett ekspresstog. Basisopplegget er tog som stopper ved store og mellomstore stasjoner, og går én gang i timen. Ekspresstoget stopper bare på de største stasjonene, og har fire avganger i hver retning morgen og ettermiddag.

I tillegg jobber Atkins med å vurdere et opplegg der tog kan stoppe også på mindre stasjoner underveis. Da vurderes både markedsgrunnlag og hvor mye kjøretiden vil øke med.

Linjealternativer

De fire konsultenfirmaene som har vurdert linjealternativer og stoppmønstre, har gjort dette med tre ulike alternativer for øye.

Ett alternativ, som kalles “B”, innebærer en oppgradering av eksisterende linje. Målet er en reduksjon i reisetiden på 20 prosent, og beskriver hva som må gjøres for å få til dette. Det kan være mindre tiltak, som allerede er foreslått, og linjeomlegginger på fem til 30 kilometer.

Ett høyhastighetsalternativ, “2*”, med hastigheter på inntil 250 km/t, inkluderer godstrafikk på de samme strekningene. Rapportene beskriver hvor slike baner kan gå i terrenget, og hvor togene kan få stopp underveis.

Høyhastighetsalternativ “D1″ beskriver linjer med fart på 330 km/t. Disse banene inkluderer også mulighet for godstrafikk, noe som begrenser hvor bratte stigninger banene kan ha. Alternativet “D2″ er baner for 330 km/t uten godstrafikk, noe som muliggjør baner med større stigninger. I rapportene fremgår det hvor slike baner kan legges i terrenget.

Strekningene som er utredet er disse:

• Oslo – Trondheim gjennom Gudbrandsdalen/hvorav ett forslag er via Gjøvik, ett gjennom Østerdalen, og ett gjennom Rondane
• Oslo – Bergen gjennom Hallingdal og gjennom Numedal
• Oslo – Bergen/Stavanger over Haukeli
• Bergen-Stavanger langs kysten
• Oslo – Kristiansand – Stavanger langs kysten
• Oslo – Gøteborg
• Oslo – Stockholm

Kjøretider og stoppmønster fremgår av de enkelte rapportene.

Hensyn til natur og miljø

I arbeidet med å finne traséalternativer, er det tatt i bruk nye, web-baserte verktøy, for å søke etter traséalternativer som kommer i så liten konflikt med miljøet som mulig. Disse tar hensyn til verneområder, kulturminner, og ulike typer landskap og natur. Dette er et verktøy som dekker hele Sør-Norge, det er utviklet for Jernbaneverket, som en del av Høyhastighetsutredningen, og vil kunne være til stor nytte for fremtidig jernbaneplanlegging.

Jernbaneverkets anbefalinger i slutten av januar

Reisetidene på hovedstrekningene varierer med de ulike traseene og hastighetsalternativene. Når Jernbaneverket i slutten av januar skal komme med sine egne anbefalinger, kan noen strekninger få en kombinasjon av de ulike hastighetsalternativene, for å tilpasse linjene enda bedre i terrenget. Det er viktig å være klar over at det som presenteres kun er konsulentenes forslag, og ikke Jernbaneverkets anbefalinger. Høyhastighetsutredningen skal trekke sine egne konklusjoner, basert på disse rapportene og en rekke andre rapporter. Disse endelige anbefalingene vil bli presentert i en sluttrapport i slutten av januar neste år. I sluttrapporten vil den samfunnsøkonomiske analysen stå i sentrum.

Foto: Flytoget på Oslo S. Fotograf: Njål Svingheim/Jernbaneverket.

Designpris til NSBs nye tog

NSBs nye tog er blitt tildelt samme prestisjetunge internasjonale designpris som de internasjonale merkene Mercedes og Apple. De nye togene har vunnet den prestisjetunge Red Dot Design Award. Den anerkjente prisen er tildelt for produktdesignen på  type 74/75, skriver NSB i en pressemelding.

– Denne prisen viser at vi og leverandøren Stadler har lykkes med å integrere design med funksjonalitet. At vi havner i samme selskap som Apple og Mercedes, viser at NSBs nye tog anerkjennes som et transportmiddel av høyeste kvalitet. Vi gleder oss til å kunne tilby norske og utenlandske kunder en god reiseopplevelse når de nye togene settes i trafikk i 2012, sier Tom Ingulstad, konserndirektør og leder for NSB Persontog.

1700 utfordrere i 60 land

De klimatiske og geografiske utfordringene i Norge stiller store krav til utvendig og innvendig design. Den solide fronten på toget må garantere sikker drift i all slags vær. Samspillet av varme og kalde gråtoner og den indirekte belysningen skaper et behagelig nordisk uttrykk. Farger og kontraster er brukt på en slik måte at også synshemmede passasjerer enkelt kan finne seg til rette på toget. Den skrått utførte lakkeringen fremhever effektivitet og gir toget et dynamisk utseende.

NSBs nye tog kjempet blant cirka 1700 bedrifter fra 60 land om å vinne den prestisjetunge prisen, og det er Stadlers designbyrå som formelt har vunnet prisen.

For mer informasjon og bilder av NSBs nye tog, se nettsiden www.nyetog.no.

Foto: NSBs nye FLIRT-tog på verkstedet i Sveits. Fotograf: Åge Christoffer Lundeby/NSB.

Nye NSB-tog på norsk jord

Det første av i alt 50 nye NSB-tog er nå på norske skinner. Leverandøren Stadler har levert toget i henhold til tidsplanen, og i løpet av 2011 kommer i alt ti nye tog til Norge. Toget ble vist frem for norsk presse på Sundland i Drammen 28. mars, skriver NSB i en pressemelding.

– Dette er starten på en ny tid for NSB. Disse 50 nye togene er den største enkeltorderen på togmateriell i NSBs historie, og er en investering på drøye fire milliarder kroner, sier konsernsjef i NSB, Einar Enger.

Pålitelige tog

Pålitelighet har hele tiden vært førende for NSBs valg av nye tog. Toget er godt tilpasset norske klimatiske forhold med innvendige maskinrom og sårbare systemer og komponenter er flyttet vekk fra undersiden av toget. Stadler har levert samme togtype til en rekke vinternasjoner som Sveits, Finland, Østerrike og Tyskland.

– De nye togene gir passasjerene en helt ny hverdag, med moderne fasiliteter og brukervennlige løsninger. Sammen med leverandøren Stadler har vi lagt opp en omfattende testing av togene både i Sveits og Norge for å gi kundene våre et best mulig togtilbud for fremtiden, sier Enger.

Universell utforming

Det er lagt stor vekt på at toget skal være tilgjengelig for alle og universell utforming har vært særdeles viktig. Universell utforming var et av evalueringskriteriene da toget ble valgt. Over 60 prosent av toget har lavgulv og alle inngangspartiene er tilpasset vedtatt standard for plattformhøyde i Norge. Tydelig merking, gode systemer for informasjon og romslig handikaptoalett i tilknytning til rullestolplasser er noen av de universelt utformede tilbudene.
Nå venter en intensiv periode med testing, godkjenning for bruk i Norge og opplæring av NSB-personell, før toget blir tatt i bruk i 2012. Først blir toget satt inn på strekningen Skien – Lillehammer.

Fakta om togene:

NSB Regiontog:

• Antall tog bestilt: 24
• Antall vogner per tog: 5
• Antall sitteplasser per tog: 263
• Lengde: 105,5 meter
• Bredde: 3,2 meter
• Høyde: 4,4 meter
• Vekt: 206,2 tonn
• Toppfart: 200 km/t
• Togene er bygget for å imøtekomme kravene om universell utforming, for å lage best mulig tilgjengelighet for alle.

NSB Lokaltog, lengre strekninger:

• Antall tog bestilt: 26
• Antall vogner per tog: 5
• Antall sitteplasser per tog: 295
• Lengde: 105,5 meterBredde: 3,2 meter
• Høyde: 4,4 meter
• Vekt: 206 tonn
• Toppfart: 200 km/t
• Togene er bygget for å imøtekomme kravene om universell utforming, for å lage best mulig tilgjengelighet for alle.

Foto: NSBs nye FLIRT-tog på verkstedet i Sveits. Fotograf: Åge Christoffer Lundeby/NSB.

Svakere tall for NSB

En streng vinter med vanskelige driftsforhold medførte økte kostnader og svakere vekst, og NSB-konsernets driftsresultat ble redusert fra 555 til 379 millioner kroner i 2010, skriver NSB i en pressemelding.

Konsernets resultat før skatt ble på 331 millioner kroner (497 millioner kroner). Hovedårsaken til nedgangen er dårligere resultat i persontogvirksomheten, på grunn av økte kostnader knyttet til vanskelige driftsforhold og ustabil infrastruktur, og en lang periode sist sommer med stengning av Oslo-tunellen og Drammenbanen for vedlikehold. I tillegg var det økte ulykkeskostnader, i hovedsak knyttet til Sjursøyaulykken.

Resultatet i bussvirksomheten, godsvirksomheten og støttefunksjoner bedret seg. Gevinst fra salg av eiendom ble redusert, men er fortsatt på et høyt nivå. NSB-konsernets avkastning på egenkapital ble på 3,8 prosent.

Økt kundetilfredshet

Antall reiser i persontog- og bussvirksomheten økte med henholdsvis. 0,4 og elleve prosent, mens godsvolumet ble redusert, på grunn av ustabil drift og økt konkurranse.

Kundetilfredsheten for NSBs persontog økte med ett prosentpoeng, både for lokaltog og regiontog, til tross for årets driftsproblemer. Økningen har sammenheng med bedret drift i etterkant av vinteren. Kundetilfredsheten for bussvirksomheten er stabilt god, og økte med to prosentpoeng for TIMEkspressen.

Bedret punktlighet

Punktligheten og regulariteten for persontog ble på nivå med 2009, men med store variasjoner innen året. I den strenge vinterperioden januar og februar var punktligheten nede på 75 prosent, men bedret seg deretter og var i flere av høstmånedene nær 90 prosent.

Hovedårsaken til svak punktlighet, er infrastruktur med lav driftsstabilitet og utfordringer med å holde mange nok togsett operative i perioder med snøfall og streng kulde.

To større ulykker

Fjoråret ble i godsvirksomheten preget av ulykken der tomme containervogner trillet ukontrollert fra Alnabru mot Oslo havn, Sjursøya. Ulykken krevde tre menneskeliv og fire personer ble alvorlig skadet. I tillegg førte ulykken til omfattende materielle skader. Ytterligere én person omkom etter en ulykke med påkjørsel i sporet ved Mosjøen.

I persontogvirksomheten førte en avsporing på Skotterud, med materiell eid av SJ (Statens Järnvegar), til at 40 personer ble skadet, tre av dem alvorlig. Foreløpige undersøkelser indikerer at hendelsen skyldtes feil på hjulene.

Tre personer omkom i ulykker som skyldtes sammenstøt med kjøretøy på planovergang og at en person befant seg i togsporet. Ingen passasjerer eller medarbeidere omkom som følge av konsernets transportvirksomhet i 2010.

Foto: NSBs nye FLIRT-tog på verkstedet i Sveits. Fotograf: Åge Christoffer Lundeby/NSB.

Ekstra juletog fra NSB

NSB satser som vanlig ekstra på å frakte folk frem til sitt reisemål i jule- og nyttårshelgen. Totalt setter NSB opp over 29.000 ekstraseter, heter det i en pressemelding fra selskapet.

Både på Bergensbanen, Sørlandsbanen, Dovrebanen, Nordlandsbanen, Rørosbanen og Raumabanen er det satt opp ekstra kapasitet for å dekke etterspørselen, og det er fortsatt plasser igjen.

Det er fortsatt ledige plasser på de fleste avgangene, men enkelte tog har begrenset med plasser igjen. Reisende oppfordres til å bestille billetter nå, for å unngå overraskelser. Det er de billigste billettene som blir utsolgt først! Billetter kan kjøpes på nsb.no, NSBs billettautomater eller på NSBs kundesenter: 815 00 888.

– Julen er en tid der mange reiser med oss. Tradisjonen tro gjør vi alt vi kan for å få folk frem dit hvor de skal feire julen på en behagelig og miljøvennlig måte, sier konserndirektør for NSB Persontog, Tom Ingulstad.

Ekstraplassene fordeler seg slik:

• Bergensbanen
  • Totalt 10.300 ekstra seter i juletrafikken
  • Dette fordeles på 6600 ekstraseter på ordinære avganger, samt tolv ekstratog med 3700 seter

• Dovrebanen
  • Totalt 5400 ekstraseter på ordinære avganger

• Sørlandsbanen
  • Totalt 2000 ekstraseter i ordinære avganger

• Nordlandsbanen
  • 9100 ekstraseter i juletrafikken fordelt på 7700 forsterkning av dag-/nattog (lok/vogn) og 1400 seter basert på dobbeltsettkjøring type 93

• Rørosbanen
  • Totalt 1950 ekstraseter på ordinære avganger i juletrafikken

• Raumabanen
  • Totalt 500 ekstraseter ved bruk av dobbeltsett på eksisterende avganger

Billetten til juletogene kan bestilles på nsb.no, NSBs billettautomater, NSB kundesenter 815 00 888 eller på den nærmeste betjente stasjon

Einar Enger slutter i NSB

– Styret har måttet ta til etterretning at Einar Enger ønsker avløsning som konsernsjef, forteller NSBs styreleder Ingeborg Moen Borgerud i en pressemelding.

– Selv om styret gjerne skulle sett at Enger hadde valgt å fortsette som konsernsjef, har vi forståelse for det valget han har tatt. Det er en særdeles utfordrende, men også krevende oppgave å være konsernsjef i NSB. I NSBs nyere historie er det knapt noen som har sittet så lenge i lederstillingen som Enger. Dette skyldes blant annet hans gode samarbeids- og lederegenskaper, sier hun.

– Arbeidet med å finne en ny konsernsjef vil nå bli igangsatt. I mellomtiden vil Einar Enger fortsette som konsernsjef med full styrke, avslutter styrelederen.

– Bakgrunnen for beslutningen er udramatisk, etter å ha stått ti år i stillingen som konsernsjef, finner jeg det nå naturlig å be om avløsning. For meg har dette vært givende, men også tidvis krevende år. Spesielt har jeg likt meg i spenningsfeltet mellom politikk og butikk, sier konsernsjef Einar Enger.

– Det har i perioder vært store omstillinger og sterkt fokus på jernbanen og kollektivtrafikken. NSBs tjenester opplever en stigende etterspørsel, og med så mange dyktige medarbeidere, er jeg trygg på at konsernet har det beste utgangspunktet fremover, avslutter konsernsjefen.

Foto: NSBs avtroppende konsernsjef Einar Enger (foto fra NSB)

Gratis nett på toget

Fra og med onsdag 10. november 2010 blir det mulig å logge seg på gratis trådløst Internett om bord i enkelte av NSBs regiontog, skriver selskapet i en pressemelding.

– Vi vet at det har vært et sterkt ønske å få gratis Internett på tog, og derfor har vi besluttet at Internett blir innført som en gratis tjeneste på de regionale togstrekningene, sier konsernsjef Einar Enger.

Reisende på strekningen Skien–Lillehammer vil være de første som kan logge seg på Internett på de fleste avgangene. Beslutningen om å tilby kundene gratis Internett kom etter at NSB fullførte et pilotprosjekt på nettopp denne strekningen.

– Vi har bestemt oss for at kundene på strekningen Skien–Lillehammer skal være de første som kan nyte godt av NSBs nye tilbud. Dette vil gjøre det mulig for pendlere å starte arbeidsdagen i det de går på toget, sier Enger.

Internett vil fortløpende bli installert på NSBs regiontog over hele landet i løpet av 2011. Etterhvert som Jernbaneverket sikrer mobil- og bredbånddekning i tunneler rundt om i Norge, blir også kvaliteten på Internett bedre i tiden fremover. Allerede i desember vil det første toget på Østfoldbanen også kunne tilby passasjer gratis internettilgang.

Foto: Bergensbanen på Hardangervidda. Fotograf: Rune Fossum/NSB

NSBs nye tog på skinner

Det første av i alt 50 nye NSB-tog ble ferdig produsert på Stadler-fabrikken i Sveits onsdag 8. september, heter det i en pressemelding fra NSB.

– Vi er svært glade for at det første toget nå er ferdig. Tusenvis av arbeidstimer har resultert i et tog som vi er sikre på vil gi våre kunder et godt togtilbud, sier leder for NSB Persontog, Tom Ingulstad. Arbeidet med NSBs nye tog har pågått hos Stadler i to år.

Før toget er klart til å settes inn i vanlig trafikk, skal det gjennomgå omfattende testing både i Sveits og i Norge. Toget må videre godkjennes av norske myndigheter, og NSBs personell må gjennomgå opplæring før toget er klart for bruk i passasjertrafikk.

– Vi er godt fornøyd med det samarbeidet vi har med Stadler. Toget er konstruert på en måte som ivaretar sikkerhet, kundekomfort og pålitelighet på en særdeles god måte, sier Ingulstad.

Han benytter anledningen til å rose alle som har vært involvert i arbeidet med de nye togene, både i NSB og Stadler.

I tillegg til at de nye togene gir økt komfort for NSBs kunder, muliggjør kjøpet av 50 nye tog at NSB kan bedre rutetilbudet. NSBs nye ruteplan for Østlandet vil øke produksjonen med 30 prosent, og kan doble passasjertallet.

– Jeg er veldig stolt og rørt, fordi FLIRT-toget vi har produsert for NSB ikke bare er nok et tog for oss. Dette er det første Stadler-toget som har en topphastighet på 200 kilometer i timen. Dette er en ny milepel i Stadlers historie, sier eier og konsernsjef i Stadler Rail, Peter Spuhler.

Toget ble første gang vist frem offentlig på fagmessen InnoTrans i Berlin, som sluttet i går. Det består av fem vogner, og blir laget i to versjoner for NSB. En versjon for bruk på lange lokaltogstrekninger og en versjon for bruk i NSB Regiontog på Østlandet. Det første toget er til bruk i regiontogene, og blir satt inn på strekningen Skien–Lillehammer.

Tilsvarende tog er produsert til en rekke land, og er i daglig bruk en rekke steder rundt om i verden, blant annet i Sveits og Finland.

Foto: NSBs nye FLIRT-tog på verkstedet i Sveits. Fotograf: Åge Christoffer Lundeby/NSB.

Togkaos i sommer

Hun har gitt snø og kulde skylden for vinterens togkaos. Men nå varsler statsråd Magnhild Meltveit Kleppa selv enda mer trøblete togtrafikk til sommeren, skriver VG Nett.

Tirsdag stilte samferdelsministeren i Stortinget for å redegjøre for det som har vært vinterens store hodepine – problemene i togtrafikken.

Til tross for at Magnhild Meltveit Kleppa er helt klar på at jernbanen i Norge er et forsømt område som krever massiv oppgradering, har hun også flere ganger gitt voldsomt snøfall og sprengkulde skylden for at problemene har tårnet seg opp i vinter. Det gjentok hun tirsdag. Men det betyr ikke at sommer betyr bedre tider og forutsigbarhet i togtrafikken. Tvert i mot.

Les hele saken hos VG Nett

Foto: Bergensbanen på Hardangervidda. Fotograf: Rune Fossum/NSB

Next Page »